Norsk designstudent fikk uventet patentkonkurranse fra Nazi-Tyskland.
17. april i år mottok han Norsk designråds «Design for alle»-prisen for sin helt spesielle stikkontakt.
Tidligere i høst søkte han patent på «Flow» hos Patentstyret. Overraskelsen var stor da svaret kom. For ut av konvolutten dro han et brev med riksvåpenet til Det tredje rike, selve nasjonalsymbolet for Nazi-Tyskland.
- Det første jeg ser når jeg åpner konvolutten er denne ørnen. Det ble en veldig berg-og-dalbane-opplevelse, sier den tidligere spesialsoldaten i Afghanistan, som etter endt tjeneste valgte å bli designer.
To konkurrenter
I brevet fra Patentstyret viste det seg nemlig at det fantes to kontakter som var påfallende lik hans egen. Den ene amerikansk, den andre signert Dr. Ingeniør Erich Hengerer fra 11. november 1937. Begge patentene er vel å merke gått ut på dato.
- Først fikk jeg fullstendig panikk fordi jeg fryktet jeg skulle bli beskyldt for plagiat. Så kom angsten over å skulle bli forbundet med dette regimet, sier han.
Denne Erich Hengerer var opprinnelig arkitekt, men var også en betydningsfull ingeniør. Hengerer hadde etter det Aftenposten har klart å avdekke, ingen nær relasjon til kretsen rundt Hitler. Derimot samarbeidet Hengerer med en annen arkitekt, Paul Schmitthenner, som i en periode ble omtalt som Nazi-Tysklands første-arkitekt.
Grundig research
- Kontakten til Hengerer ble aldri satt i produksjon og eksisterer derfor kun som en skisse. Dette er dokumentasjon som ikke har ligget tilgjengelig på nettet, så jeg føler jeg er fritatt enhver plagiatbeskyldning, sier han.
Selv om selve hakekorset var sladdet i riksvåpenet på brevarket, innrømmer han at situasjonen likevel var ubehagelig.
- Det stresset meg ganske mye i starten. Rent intuitivt handler det om at du ikke ønsker å bli forbundet med denne delen av verdenshistorien, sier han.Gunnar H. Gundersen, professor ved fakultetet for teknologi, kunst og design i Oslo, kaller det en utrolig historie.
- Jeg har aldri hørt om noen lignende, det er en utrolig rar situasjon. Samtidig er det åpenbart at man har dumpet bort i noe veldig nyskapende her. Hitler var jo veldig opptatt av design og arkitektur, og hele tiden lette etter ny teknologi. Det er noe voldsomme paradokser knyttet til denne delen av verdenshistorien, sier professoren.
Ikke ofte
Avdelingsdirektør i patentavdelingen hos Patentstyret, Bjørn Lillekjendlie, ønsker ikke å kommentere denne konkrete patentsøknaden.
- Når vi mottar patentsøknader går vi igjennom internasjonale databaser over patenter som finnes opp gjennom historien. Men det er ikke spesielt ofte at vi kommer over patenter fra nazitiden, som i dette tilfellet. Samtidig vet vi at Tyskland var en teknologisk stormakt for 80–100 år siden.
